Potesnipper, svidd nostalgi og brannfarlige rundstykker

Nå er det offisielt jul i her i stua og jeg har selvsagt gått i gang med julebaksten. I helga hadde jeg en svært vellykket runde med sirupsnipper. Så vellykket at jeg igjen vurderte å legge ned bloggen min. Deigen ble fortreffelig og kjevlinga upåklagelig. Ut av ovnen kom det syltynne og velsmakende sirupsnipper ut. Ble såpass ovenpå at jeg ble innovativ også. Så kreativ at jeg fant opp det åttende slaget: «Potesnipper».

Det er ganske enkelt.

1: Bak noe du blir positivt overrasket over
2: Kjevle ut deigen og gjør klart til et nytt brett
3: Forlat bordet for å nyte synet og smaken av det du så langt har produsert
4: La katten spankulere rundt på bakebordet

potesnipppotesnipp2

Siden jeg hadde selskap, kastet jeg disse i frykt for å bli oppfattet som uhygienisk. Tross alt hadde vi femten brett til med prydeksemplarer som jeg la i min nyinnkjøpte kakeboks. Ble derfor jævlig fornøyd da jeg fant kakeboksen åpen med katta oppi dagen etter. Der satt den og slikket sirupsnippene samtidig som den gned bakenden nedi resten.

Ellers har jeg gjort et dypdykk i nostalgiens middagsretter og tok for meg den eksotiske retten «Mexikansk Gryte» forleden. Er stolt av å kunne si at det er den største katastrofen vi har hatt på middagsbordet siden jeg skulle forsøke meg på den komplekse retten «Laks i terninger med pasta». Det krever nemlig en upåklagelig innsats for å mislykkes med en rett som utelukkende baserer seg på tre komponenter: Kjøttdeig, pulver i vann og boil-in-bag ris. De som trodde man ikke kunne lage grøt av ris på pose tar feil. Har også en høne å plukke med TORO som påstår at den mexikanske gryten kun skal stå og putre for seg selv. De bør iallefall si hvilket siffer som skal lyse ved siden av plata som er i sving.

gryterett

Toppet kvelden med å steke rundstykker mens jeg skulle se siste episode av Broen. Tenkte meg litt om før jeg gikk i gang, men kom frem til at jeg jo burde være i stand til å ha to tanker i hodet samtidig. Kom ikke på rundstykkene før jeg gikk opp for å legge meg og oppdaget at det luktet mistenkelig. Jeg trodde først det var den røkte gryta som hadde satt seg i veggene, før jeg kom på hele rundstykkeprosjektet. Det er første gang jeg faktisk har klart å få rundstykker til å gløde. La de for sikkerhets skyld i ei gryte med vann over natta av brannhensyn.

brannfare

Nå gleder jeg meg til å bake de siste seks slagene. Lurer på om jeg skal kaste meg over glovarm smult til helga.

2 kommentarer om “Potesnipper, svidd nostalgi og brannfarlige rundstykker

Legg igjen et svar til jorsol64 Avbryt svar