I dag våknet jeg med en mystisk dragning mot rivjernsaktiviteter som listevasking, innvendig bilvask, rydding av tørrskap og sokkesortering. Jeg tror denne midlertidige personlighetsforstyrrelsen kommer av at jeg for en gangs skyld våknet i fin form etter en sosial sammenkomst på en lørdagskveld. Slikt vipper gjerne litt på balansen og utløser en ekstrem form for huslig mani.

Valget falt på sokkesorteringen, noe jeg da vil vie dagens samfunnsnyttige innlegg til. Håper min fremgangsmåte og mine funn både kan inspirere og stimulere til refleksjon rundt sentrale problemstillinger her i livet.

Startet hardt ut med å tømme alle sokkeskuffer i husholdningen for å systematisk gå løs på gjenforening av de ensomme. Synes det er ålreit å spre de utover gulvet for å få en slags oversikt.

Jeg parret så de med spreke farger, utradisjonelle teksturer og fasonger. Ganske enkelt fordi disse er de enkleste å finne i haugen.

De blåstripete sokkene har blitt med på alle mine flyttelass siden studietiden. Husker aldri å ha kjøpt de eller brukt de. Antakeligvis et av mange par nachspielsokker jeg har skaffet meg gjennom årenes løp. Det må ha vært et skikkelig mørkt øyeblikk å spasere skammens hjemtur i disse eventyrlig teite sokkene. Ser ikke en eneste fornuftig side ved disse misfostrende vantene. Men har utviklet en form for kjærlighet for de, så de overlevde faktisk dagens sortering.

Under sokkesortering har jeg forstått det slik at det gjelder å dele inn i kategorier. Vi snakker om ferdig parrede, kasseringsmodne eller single sokker. Men det dukker gjerne opp tvilstilfeller. Dette paret balanserer for eksempel på en hårfin line mellom kassering og ferdig parrede. De representerer forøvrig den ypperste av farger som et par sokker kan ha.

Kasseringsklare sokker er gjerne de med hull i.

Men tvilen dukker jo opp når man ser at de kan bli et kunstverk. Presenterer stolt sokkeportrettet «Ringenes Herre-inspirert skikkelse med stor nese legger en hånd over sin gravide mage».

Kategorien for de ferdig parrede anså jeg som grei skuring helt til jeg oppdaget at det finnes luresokker. De som pakker seg sammen uten å høre sammen. Tok disse to på fersken, noe som resulterte i at alle par ble revet fra hverandre og kontrollert.

Uansett – etter knallharde avgjørelser og intens sortering ble det liggende en hel haug sorte sokker igjen. Kjøper jo nesten alltid sorte sokker slik at sortering ikke skal bli nødvendig, men det viser seg at en sort sokk kommer i mange varianter. Hele poenget med å bare kjøpe sorte sokker er jo å lure andre til å tro man går med to like. Dette fordrer at sokkene har lik fargetone, tekstur, størrelse og fasong. Det viste seg at det var svært få som fant hverandre i denne haugen.

Endte med femtisju single sokker som vi laget litt kunst av. Synes det ble knallfint.