I dag har jeg, etter oppfordring fra en frustrert leser, testet Kamilles oppskrift på mettende vafler for de med irritabel tarm. Den skal visst være ekstremt sunn, så jeg tenkte det kunne bli en imponerende niste til barnehagen. Velger i dag en innleggsvariant der jeg rett og slett kommenterer oppskriftens instrukser.

1. Bland ingrediensene i en bakebolle.
Helt greit. Synes det var befriende at ingenting var oppgitt i gram. Gram kompliserer alt. Alt som kommer i desiliter og bestikkmål er absolutt å foretrekke. Og best av alt: Det skulle bare blandes sammen uten melsikting eller annet jåleri.

Jeg har likevel en høne å plukke med røras utseende. Synes det er useriøst å oppfordre folk til å lage rører som likner noe som allerede har vært innom et irritabelt system før det skal tilberedes.

2. La røra svelle i 10-15 minutter.
Dette passet meg brillefint da vaffeljernet krevde en liten rensk etter sist jeg stekte toast. Har en knakende bra oppskrift som baserer seg på å lage sprøstekt ost ved å legge tykke lag utenpå og inni brødskivene toppet med mengder av grillkrydder.

Jeg er en renslig gris, så vasket den så godt jeg kunne i samvittighetens navn. Men kan noen fortelle meg hvordan i alle dager det er forventet at man skal vaske et vaffeljern? Sist jeg sjekket er jo dette et redskap som antakeligvis ikke har godt av vann i elekronikken. Etter å ha sett alle skrekkfilmer der folk dør i badekaret av en hårføner har jeg lenge vært skeptisk til å putte slikt i vann. Ble ble heldigvis nylig opplyst om at det er mest farlig om støpselet faktisk er i stikkontakten (eller motsatt – husker aldri forskjellen på de to begrepene). Er derfor litt mer vågal på den fronten nå.
Å vaske med klut i de taggene er jo også umulig. Prøvde å skylle den i vasken uten å få vann i elektronikken og spruta ned både benken, meg selv og katta som så på. Står på lista over hverdagslige ting som irriterer (tror jeg skal lage et eget innlegg om dette temaet).

3. Varm opp vaffeljernet og ha litt smør i jernet før du har i vaffelrøra. Stek vaflene til de er gylne i fargen.
OK. Gyldne ble de. 

4: Avkjøl på rist og nyt lune eller kalde med godt pålegg.
Her kommer mitt spørsmål til Kamille. Hvordan er det meningen at de skal transporteres hele fra jern til rist?

Første vaffel bet seg fast i jernet og kom seg til en tallerken i biter som ble pirket ut med gaffel. 

Andre utgave led samme skjebne, men i massen kan man altså se antydning til vaffelmønster takket være dobling av smørmengde. Noen av partiene har til og med vist interesse for å slippe taket.

Og tredje vaffel var ikke ristmateriale den heller. Her matet jeg på med 150 gram meierismør der jeg simpelthen trykte hele smørklumpen inn i jernet for å mette maksimalt.

Har utfordringer med å se hvor pålegget kommer inn i bildet her. For å være positiv, ble det iallefall tre vafler slik oppskriften lovet.
Avslutter med litt eder og galle til oppskriftens øvrige innhold:

«Dette er perfekte matpakkevafler for deg som ønsker et sunt og godt alternativ til brødskiva.»
150 gram meierismør blandet i en oppkastliknende masse er ikke etter min oppfatning et sunt og godt alternativ til brødskiva. Og for å flisespikke litt – hva er forskjellen mellom en matpakkevaffel og en vanlig vaffel egentlig? Kanskje jeg har misforstått – at nettopp masse som dette egner seg bedre i matpakka enn vafler slik jeg kjenner de. De er jo bredere enn en ordinær matboks, så her kan jo forklaringen ligge.

«Vaflenes naturlig høye innhold av proteiner bidrar til å holde deg mett lengre.»
Kjenner meg ikke spesielt mett egentlig.

«I tillegg til å være glutenfrie, er disse vaflene lavFODMAP. FODMAP er tungtfordøyelige karbohydrater som kan trigge symptomer hos mennesker med sensitiv mage. Disse vaflene egner seg derfor godt for deg med irritabel tarm (IBS) og som følger et lavFODMAP-kosthold.»

Jeg er ikke plaget av irritabel tarm i utgangspunktet, men kjenner mine blir ganske irriterte av å ikke få noe å arbeide med i det hele tatt.