I forbindelse med at jeg skulle gå løs på dette verket, tenkte jeg mye på at jeg faktisk kunne lykkes. Dette ville jo stride mot bloggens identitet, noe som bekymret meg en del. Men denne tanken var tydeligvis ikke noe å miste nattesøvnen over.
Rigget meg til på mine foreldrene kjøkken og kastet meg over grunnsteinen i Croquembouchen – vannbakkels. Følgte faktisk oppskriften slavisk. Med min mor som vitne kan jeg bare understreke at jeg ga jernet med hvert fiber i kroppen.
Man skulle ganske enkelt sprøyte ut små dråper/ruker på et bakepapir. Smal sak.
Ut av ovnen kom elegante, luftige dråpebakkels som jeg nå tenker at oppskriftsmakeren kan tørke seg bak med.
Det viser seg at vannbakkels er som snøkrystaller. Alle er helt unike.
Det ble i alt 98 helt enestående små bakkels i all verdens former og fasonger. Kun en eneste en var i nærheten av oppskriftens (i øverste bilde). De skulle visst være sprø utenpå og bløte inni. Gikk istedet for den myke og slappe varianten, da jeg tenkte de ville ha langt mer bærende egenskaper.
For å bygge det sinnsyke tårnet jeg hadde i tankene, måtte alle til pers og fylles med en homogen vaniljekrem som jeg forøvrig ble dritfornøyd med.
Det oppstod til og med litt romantikk underveis.
Så til selve ildprøven – knekk og montering.
Siden jeg hadde et så særdeles ypperlig utgangspunkt, var jeg så ovenpå at jeg valgte å bygge tårnet utenpå kjeglen jeg hadde kjøpt på sportsforretningen. Kledde den inn i bakepapir, noe som viste seg å bli et helvetes bask. Teip vil visst ikke sitte fast i bakepapir, men knekken setter seg gjerne fast i det. Etter fire brannsår og utallige bannesalver fikk jeg til slutt lagd tidenes majestetiske tårn.
Her er noen nærbilder slik at dere kan beundre detaljene. Legg merke til hvordan den tynne knekken favner om de små bakverkene som et florlett silketrekk.
I retrospekt tror jeg at jeg skulle gitt meg mens jeg var på høyden. Her har dere monteringen steg for steg.
Gro ble iallefall glad. Hun har nemlig aldri vunnet noe før. Jammen godt hun vant dette lykkens lotteri.
Flesker til med et portrett ved siden av oppskriftens eksempel. Prøvde å dekke over elendigheten med noen flagg og smell bonbon. Ekstremt fornøyd.













Den beste komentaren fra datteren: «Mamma er ferdi!»
(Stakkars unge…) håper hun ikke blir alt for påvirket av mammas sprøe påfunn på kjøkkenet…
LikerLiker
Den beste komentaren fra datteren: «Mamma er ferdi!»
(Stakkars jente..:) håper hun ikke blir alt for påvirket av mammas sprøe påfunn på kjøkkenet…
LikerLiker
Hehe, hun må nok iallefall få litt kunnskaper om baking og generell matlaging fra noen annen enn mamma;-)
LikerLiker
Takk for fasit.
Gleder meg til bursdagskake 8. januar
LikerLiker