I dag vil jeg gjøre et dypdykk i fenomenet «bare slang noe sammen i siste liten». Dette er en setning jeg ofte bruker uten å overfokusere på tidsbruken som faktisk ligger bak. Satte derfor på en femten minutters nedtelling da jeg systematisk tok for meg dagens glasurspesial.

Målet for dette lille eventyret har vært å gjøre tre flate muffins til en sinnsyk kreasjon ved å benytte meg av det jeg kaller pepperkakehusprinsippet. Dette prinsippet bygger på at glasuren både skal ha en bindende og visuell effekt.

Utgangspunktet, eller kreasjonens plattform som det gjerne kalles i mine kretser, var denne lille rakkeren som skal møte dagens krav til idealhøyde.

Tok et tverrsnitt for å gi dere innblikk i bakverkets luftige og innbydende indre. Et tips til dere som skulle gjøre dette for første gang er å fjerne blåbærenes stilk og bladrester for et mer homogent resultat.

Eggehvite og melis er pepperkakeprinsippets grunnmur. Det gir et delikat, hvitt og dekkende resultat samtidig som det har klebrige egenskaper som et ambsiøst prosjekt som dette gjerne krever. Legg merke til den vågale aktiviteten i bildet til høyre og den smakfulle bruken av min siste fotolidenskap – Kontrast.

Det første og antakeligvis viktigste steget i konstruksjonen er å alltid ha et solid fundament. Kritikerne av denne bloggen vil kanskje si jeg koketterer med tilgjort kløneri nedenfor, men det er rett og slett jævla vrient å smøre på glasur med kniv og holde baksten i ro mens man skal ta bilde med mobilen. Det var dessuten krevende lysforhold, noe som gjorde at jeg måtte stå på kne med overkroppen i 60 graders vinkel mot høyre for å unngå skygger. Ekstra krevende ble dette da tversnittbildet krevde en ekstra operasjon.

Nå begynner det å ta form!

Med tilsvarende teknikk bygger man på lagvis til idealstørrelse er et ubestridelig faktum. Dekk så til rikelig med glasur. En nøkkel til suksess er, som dere sikkert ser, konsekvent diametermål i alle lag. Dette er jo en selvfølgelighet når man baker i former, men i andre typer bakverk kan dette være noe å ha i bakhodet før man setter i gang.

Så til kronen av verket: Pynten. Her er det ekstremt viktig at glasuren verken er for stiv eller bløt. Det er nemlig slik at pynten ikke fester seg dersom man har latt glasuren herde for lenge. Lett fingerpress kan fungere, men er ikke optimalt for det endelige resultatet. På den annen side kan også for bløt glasur gjøre at dekorative element kan havne andre steder enn planlagt. Dette kan få konsekvenser ved flytting.

Så lett kan det gjøres! Tre unike muffins smelter sammen i en høyere enhet. Hvis man er veldig nøye av seg kan man prøve med en type glasur som tar mer plass og skaper et mer luftig uttrykk. Jeg har iallefall ingen skrupler med å ta med denne i helgens barneselskap.

Det skjedde noen få episoder underveis som jeg tenkte jeg kunne legge til avslutningsvis. Jeg ville nemlig ikke forurense vellykketheten min med dette ovenfor.

Hvis man har tilstrekkelig med glass tilgjengelig kan man drikke farris av et annet enn det man hadde eggehvite i.

Melis krymper faktisk! Fem av femten minutter gikk med til å få frem ideell konsistens.Den gule fargen her er ikke eggeplomme men en skvis sitrus for friskhetens skyld.

Som nevnt i tidligere innlegg tar jeg alle ekspertuttalelser svært alvorlig. For en tid siden turnerte en artikkel om oppvask på Facebook. Greia var at oppvasken rett og slett blir mer hygenisk ren dersom man ikke skyller tallerknene før de plasseres i maskinen. Da jeg er opptatt av hygiene følger jeg dette slavisk. Det kan medføre fremmedlegemer i maten. Dette tror jeg er min datters grøt.