Det er få ting i hverdagen som gleder meg mer enn Narvesens jevnlige kampanjer der man kan stappe seg lykkelig for ingenting. Vil gjerne fremheve min personlige favoritt «Pølsefest». En festkledd fristelse som med jevne mellomrom hever livskvaliteten min merkbart.

Apropos pølse – Nå kan man faktisk ved et enkelt tastetrykk kle seg ut som en. Fant denne elleville grillpølsedressen på internett.

Hvis denne enkle og stilrene pølsedrakten blir for simpel, kan også produsenten friste med en chorizo med noe som minner mistenkelig mye om Narvesens agurkmix. Eneste som drar ned helheten på denne er mangelen på selve hetta, som jo er med på å få deg til å likne mer på en pølse.

Uansett; Alle med et snev av kompetanse og teft innen markedsføring kjenner viktigheten av å finne en målgruppe for sitt produkt. Man kan gjerne se for seg en spesifikk person med bestemte behov, vaner og interesser, for så å sikte beinhardt rett i ryggmargen på vedkommende. Da treffer man mye bedre enn om man kjører hagletaktikken. Narvesen har tydeligvis basert hele sin virksomhet med utgangspunkt i meg.

Vi snakker nemlig om konsernet som en gang for alle renvasket KvikkLunsjen og ga den tittelen «Mellommåltid»

Og som gjør det økonomisk ugunstig å kjøpe kaffe uten at den akkopagneres med søtbakst.

Og som, viktigst av alt, gir deg to sjokolader i rullformat for den nette sum av tredve kroner.

For de som leste mitt innlegg om reisingens utskeielser, «Gladlaks på reisefot», kommer det nok ikke som en bombe at jeg setter dette tilbudet høyt. Rullene er nemlig sjokoladene der man får mest kompakt masse for pengene. Med unntak av Nidar som prøver å blåse luft inn i sjokoladen. De svina.

Men tilbake til sakens kjerne i denne samfunnsnyttige og brennaktuelle artikkelen. Siden jeg er selve bulls eye i målskiva for Narvesens markedsføringskampanjer, ble jeg litt skuffet over hvor de plasserer meg rent kognitivt i denne kampanjen.

Her prøver de altså å LURE meg til å kjøpe ti boller uten noe fortjeneste i det hele tatt. Her har de altså bommet kraftig. Jeg ville nemlig kjøpt ti boller uansett. Men når jeg blir tatt for å være så mentalt underutviklet at jeg tror det å få ti boller til hundre kroner er et scoop, blir jeg så fornærmet at jeg mister matlysta. Og det skal litt til.

Så kjære Narvesen. Hvis dere skal lure noen i fremtiden må antallet varer være så høyt at man føler at man tjener penger på å fleske til utover det normale. Dette gjøres ikke ved bruk av ti-gangen. Forsøk heller tolv-gangen eller seksten-gangen. Tror neppe jeg vil stusse lenge over om det er økonomisk gunstigere å kjøpe seksten japp til tohundreogfemtiseks kroner fremfor en for seksten. Jeg vil bare anta at det lønner seg og fryde meg over all jappen jeg skal spise.