I dag har vi vært på loppemarked. Dette tilsynelatende trivelige fenomenet som oser av hygge, vafler og vennskapelig dugnadsånd. Etter å ha fått opplevd selveste startskuddet av et slikt arrangement har jeg fått et helt annet forhold til det hele. Vi snakker om den skamløse blottlegging av vårt indre mørke og griske dyr som verken eier magemål eller tilfredsstilte materielle behov dersom ting er gratis eller ekstremt billig. Sammen med alle gærningene stod jeg og min datter på tre år forventningsfulle bak sperrebåndene når startskuddet gikk. Jeg føler at dette bildet fra The Walking Dead dekker øyeblikket ganske greit.

Prøvde å heve meg over det hele før jeg skamfull kastet meg inn i massene med datteren min på slep. Gikk for sportsboden først. Hvorfor i alle verdens dager mitt valg falt på dette vet jeg ikke. Kan ikke komme på en eneste sportsartikkel jeg ønsker meg eller har behov for. Likevel kjøpte vi ski. Det er jo ekstremt praktisk å velge loppemarkedets desidert lengste vare først. Porselensavdelingen ble for eksempel en prøvelse. Heldigvis ble vi trampet ned av en gammel dame før vi rakk å gjøre for stor skade. Tror det var denne som fikk frem dyret i henne:

Det er er altså en bolle med nese, hattelokk og et enormt øre som hank. Dette kunstverket har så mange dybder og lag at jeg er målløs. Apropos kunst – det bugnet rett og slett over av uimotståelige gjenstander.

I møbelavdelingen var vi vitne til at en voksen mann trynet i trappa. Det så skikkelig vondt ut, men han beit tenna sammen og spurta videre i retning dette her.

Fem stk. terassefliser med jordslag

En skittentøyskurv som ønsker å blende inn med sitt innhold.

Tidløse designperler

Uimotståelig friske puffer. Så gode som nye.

Som utgangspunkt for turen hadde jeg ingen materielle behov som skulle dekkes. Tok bare ut noen hundringser i tilfelle noe skulle dukke opp. Brukte opp samtlige. Samboeren min spurte pent om jeg kunne ta med hengeren og fylle kuppene mine direkte i den slik at han kunne kjøre dritten rett på røysa etterpå. Han har visstnok vonde minner fra mine tidligere loppisraid. Tror det var i min periode som utforskende og eksperimentell brukskunstner.

Synes det var ganske så frekt og tenker pipa fikk en annen låt når jeg blant annet kom hjem med dette her. Nå er vi endelig, etter flere års lengten, to helfigurnisser med påsydd adventskalender rikere.