I går bakte jeg et bananbrød som smakte så eventyrlig dritt at jeg synes det fortjente noen linjer i denne solskinnsbloggen. Skulle lage det som en sunn dessert til retten «Spaghetti med laks i terninger». Den ble forøvrig også en høydare av en opplevelse. Har nå lært at det ikke lønner seg å bake laksen i ovnen før terningene skal skjæres. Som en slags redning trodde datteren min at det var kylling, så det fungerte helt greit. Badet den til slutt i et helt beger creme fraiche for å gi det en mer røreaktig fremtoning.

Gikk uansett for denne fristelsen her til dagens sunne dessert

Matbloggeren kunne flagge med adjektiv som supersaftig, fyldig og knallgod. Oppskriften var til og med så fleksibel at man kunne være kreativ med både tørrvarer og godbiter. Slikt liker jeg. Siden jeg jo er i treningsmodus, valgte jeg bort sjokoladen dere kan se på bildet. Gikk for havre på tørrvarefronten og klinte til med en liten dæsj hvetemel selv om dette jo er djevelen selv i følge ernæringsekspertene. Litt crazy må man jo være innimellom.

Følgende setning gjorde meg full av frydefull forventning: «Det kan virke som brødet ikkje er gjennomstekt, men det er som det står i overskrifta: supersaftig!». Føler ustekt bakverk appellerer til meg og min stil på kjøkkenet, så heiv meg over det med stor iver.

Stekte på prikken så lenge den skulle være i ovnen og fikk denne lekkerbiskenen ut.

Som dere kanskje kan se, er ikke supersaftig adjektivet som dekker det her. Her er en nærbilde av en skive:

Det hvite her er altså knusk tørre havregryn. Brødet representerer den ekstreme motsetningen av oppskriftens intensjon. Jeg kan virkelig ikke begripe hvordan dette kunne bli så sinnsykt elendig. Tok faktisk til og med ekstra melk, så denne tørrheten må stamme fra en annen feilvurdering. I stedet for å gli ned i svelget som en fuktig svamp, vokste den underveis. For å kunne lide seg igjennom et stykke av det her må man fylle etter med væske i store mengder før man svelger. Om ikke, stopper det i svelget som en slags propp. Esingen trigget faktisk brekningsrefleksen uten at det var mulig å spy opp svineriet. Potensielt livsfarlig.