Siden det er helg tok jeg meg friheten til å skrive noen velvalgte ord om fest og drikking. Mest for at det skal være et verktøy som beskriver indikatorer på hvilket stadium du er på og når du eventuelt kan hoppe av for å bedre livskvaliteten dagen derpå. Dagens case er en fest der du må stifte nye bekjentskaper.

På bildet: Den populære shoten «Bananfluens begravelse».

1: Selvinnsiktens (eneste) time
Man ankommer festen og føler meg feiende flott helt til noen nådeløst kupper din entré ved å overgå deg på alle punkter. I tillegg til å være blendende vakker, er denne personen gjerne også både interessant og hyggelig. Man får man seg en liten knekk og tenker at denne personen ikke skal vies noe oppmerksomhet videre i festens løp. Ting som å oppdage at man har hull i strømpebuksa eller har tatt på seg en kjole i et stoff som genererer svetteringer oppstår gjerne her, mens man fremdeles har et visst detaljfokus inntakt. Selvironien er heller ikke helt på høyden, så i stedet for å slå en spøk om disse tingene tyr man til første drink.

2: Kamelonfasen
De første to enhetene kaller jeg gjerne kamelonfasen. Her bruker man 99 % av all energi på å se an personene rundt bordet og stable på plass en slags sosial strategi. Men tenker for eksempel før man prater og lytter interessert til de andre festdeltakerne. I og med så mye hjerneaktivitet går med på å blende inn, glemmes ofte samtlige navn etter hilserunden. I denne fasen gjelder det, ved siden av å ikke ta uforholdsmessig stor plass, å ivareta en interessant fremtoning slik at man ikke blir sittende alene og se venneløs ut. Dette er en krevende øvelse da hver fiber i kroppen min ofte ønsker å være festens midtpunkt allerede da. Men klok av skade prøver jeg konsekvent å undertrykke mine drifter. Å være festens midtpunkt er gøyest på festen. Dagen etter skal jeg ta for meg i avsnittet ”Selvdenging”.

3: Det løsner
Om man lykkes i kamelonfasen kan man oppleve at ting løsner. Man er kanskje nedi slutten av den tredje enheten og musklene slapper av mens praten begynner å gli. Eventuelle selvironiske spøker om sokkehull eller uheldige episoder tidligere på dagen kommer gjerne her. I stedet for å snuse med opphold, puttes ny snus opp i leppa parallelt med at en brukt kasseres. Dobesøkene blir hyppigere og det er gjerne under disse at de tydeligste indikatorene gjør seg gjeldende. I kamelonfasen sjekker man gjerne at ting sitter som det skal i tillegg til å gjøre det man gjør på do med en nøktern tilnærming. I løsnefasen kan små smil og blunk til seg selv i speilet forekomme. Jeg kan kanskje tenke – I dag tåler jeg mye. Har jo allerede drukket tre øl og føler meg helt edru. Dette er til orientering aldri tilfellet. Dersom man for eksempel skal i barnebursdag eller gjøre andre fornuftige ting dagen etterpå, er dette stedet å hoppe av.

4: Ting eskalerer
Denne fasen er til forveksling lik fase tre, bare i en mer ekstrem utgave. Jeg har gjerne på dette punktet to snus oppi leppa samtidig da sulten på stimuli blir umulig å tøyle. Tørsten er også økende og oversikten over antall enheter begynner å bli utydelig. Dobesøkene begynner å utvikle seg til små soloshow foran speilet. Ekstrem sminking eller ny hårsveis begynner å bli uunngåelig. Nedjekkingen fra selvinnsiktens time er glemt og jeg synes ofte selv at jeg ikke er så verst. Kanskje til og med over gjennomsnittet topp.
Stemmebåndene er perfekt varmet opp og uavhengig av om omstendighetene tillater det, deler jeg gjerne alt jeg har på hjertet om en av mine mange interesser. Om personen jeg har sugd meg fast i er like interessert er på dette punktet irrelevant. Hester er gjerne et tema jeg kaster meg over. Har for eksempel ved noen tilfeller snakket på inn- og utpust om hester i tre timer til noen jeg antar hadde sitt livs festopplevelse.
Etter dette stadiet kan du fremdeles lide deg igjennom små gjøremål dagen derpå, men i utgangspunktet er det for sent. Grunnen til dette er at man ikke kommer til å hoppe av om man har kommet hit.

5: Oi – jeg er visst politisk engasjert!
Den lettbeinte tonen blir brått seriøs. Narkopolitikk og innvandring blir et brennhett tema som vekker et eksplosivt engasjement rundt bordet.
Til info har valgomatene gjennom årenes løp ofte forklart meg at de har manglende grunnlag for å foreslå noen parti da jeg har klikket ”ingen mening” på for mange av påstandene. En twist i valglokalet har ofte kunne vært nok til å få meg til å skifte politisk ståsted.
Men på dette tidspunktet av kvelden viser det seg altså at jeg har et dyptgående engasjement for samtlige av sakene valgomater har lagt frem for meg. Dette er for øvrig også tiden intimsonene opphører og man ikke lenger har soloshow på do alene.

6: Stormen stilner og det er tid for kjærlighet
Kate Bush kommer på og stridsøksene begraves. Man blir raus med klemmene og ser det gode i alt og alle. Her er det også gjerne tid for deling av sitt indre sjeleliv som ellers har et stramt lokk på seg. Ingenting er for ekstremt og alt aksepteres. Man er så fylt av kjærlighet at det flommer over og nye, nære vennskapsbånd knyttes.  Du blir også gjerne veldig fan av personen du i selvinnsiktens time foraktet.

7: Virkeligheten innhenter deg
Midt oppi all kjærligheten kommer man plutselig på at det er en dag i morgen og at denne antakeligvis ikke blir spesielt ålreit. Man taster nummeret til taxien med et øye lukket og har en dyp samtale med sjåføren på vei hjem før man finner ut at man ikke har dekning på kortet eller at man ikke klarer å slå koden. Den dype samtalen tilspisser seg og tilstanden er et faktum. Man innser at samtlige mål man satte seg for sosial strategi er brutt.

8: Selvdenging
Man våkner gjerne klokken 7. Er lykkelig uvitende i to sekunder før festen slår deg i trynet med brutal kraft. Systematisk gjennomgås de samtaler man husker og ut ifra essensen av disse kan umulig de sorte hullene representere noe man er spesielt stolt av. Det er på dette tidspunktet fylleangsten inntreffer. Mens man ligger der og skjelver topper det hele seg med at vekkeklokka (man optimistisk satte på dagen før) ringer klokka ni fordi du skal i en konfirmasjon eller en familiesammenkomst.
Meldinger av typen ”Takk for i går, det var sykt hyggelig altså!” sendes febrilsk i håp om et positivt svar som kan roe nervene noe.

God helg folkens!